Førjulsrapport på skroget

Etter sommerens innsats var det opphold igjen på Havblikk. Vi prioriterte annet arbeid utendørs. Seinhøstes var det imidlertid klart for å sette på et arbeidslag igjen. Arbeidet i år går hovedsakelig ut på å skifte ut dårlig hudplank og gjøre småreparasjoner i spantetømmer. Arbeidslaget består i første rekke av Håvard og engelskmennene Tim og Anthony.

Pieter stikker ut fasongen på planken under kvitrekka.

Tim og Anthony produserer hudplank.

Full fart ut av steamkassa. 1 time i steamen pr. tomme tykkelse på planken. Her er den 2 1/2".

Planken festes først mot stevnet.

Så bøyes og festes det fortløpende. Håvard holder kontroll ved enden.

Planken holdes på plass med tvinger.

Det stemples godt opp mot forrige plank og mot spant før det spikres.

Her slår Håvard inn en fyllplank på babord side.

Bak kjølesløyfene kan det være litt dårlig tilgang for vedlikehold, og det var da også angrep av pælekreps.

Sløyfa ble demontert for å skifte hudeplanken. Her er klammer og kombiskruer som holder sløyfa på plass.

Det viste seg å være tæringskade rundt skroggjennomføringa til sløyfa.

Håvard er igang med utbedring av skadet tømmer. Tilgangen var grei i det tomme maskinrommet.

Utskiftet tømmer fra utsiden.

Noen hudplanker berger vi med spunser der pælekrepsen har herjet.

Naglinga av skroget er godt igang. Naglene produseres i 8-kant med en liten kon. Naglehullet er 28 mm. Naglen låses av med kile innvendig og pyramideformet eikedøytel utvendig.

Skroget nærmer seg ferdig bordet. Det er bare kjølplankene og plankene på bakken som gjenstår.

Babord side pr. desember.

Stevn, rekkestøtter og påbegynt oppbording

Arbeidene på Havblikk har vært i god gjenge siden tidlig i sommer. Prosjektet har som flere andre lidd under omprioriteringer av arbeidsstokken i vinter, for å få ferdigstilt andre fartøy. Det var også nødvendig å avvente til vi fikk inn mer material, bl.a. til stevnet. I sommer har vi hatt god hjelp av innleid nederlandsk arbeidskraft for å ta igjen noe av forsinkelsene.

Eierene har fått aksept fra Riksantikvaren for å føre Havblikk tilbake slik den var omkring 1980 med master av tre, den opprinnelige rekka og kledning på styrhusfronten. Da er det viktig med dokumentasjon og eierene har skaffet tilveie endel eldre foto som er avgjørende for å kunne gjenskape de opprinnelige utførelsene så nøyaktig som mulig.

Rekonstruksjonen startet med demontering av stevn. En skade på stevnet ble utbedret i 1988, og stevntopp, rekkestøtter og skansekledning ble erstattet med aluminium. Under aluminiumen på stevnet lå det som må være norgesrekord i bruk av ukjent kleberig fyll- og tetningsmasse.

Hud som skal skiftes ble kappet og forøvrig ble spiker i hudplank trukket før det gamle stevnet ble dratt opp med traverskrana.

Ferdig demontert stevn. Denne blir benyttet som mal ved produksjon av den nye.

Her ser vi tydelig vaternaglen som skal sørge for tetting i skjøten mellom stevne og lot.

I slutten av juni fikk vi inn nederlenderen Peter på noen måneders sommerengasjement. Han driver eget båtreparasjonsfirma i Nederland, og har tidligere vært engasjert på Brottsjøprosjektet. En dyktig kar som takler overgangen til nordnorske fartøy på en utmerket måte.

Her er Peter godt igang med tilpassing av rekkestøttene på styrbord side.

Den nye stevnen er i ferd med å felle på plass.

Restene av de gamle rekkestøttene under dekk samt gamle foto hjelper oss å gjenskape formen på rekka. Noe usikkerhet vil det alltids være og resultatet avhenger av form og linjesans til båtbyggeren.

Samtlige rekkestøtter er kommet på plass.

Peter har fått ytterligere to nederlendere på arbeidslaget, og de er også godt igang med oppbording av skroget.

Ny innerstevn er lagt ned et stykke under dekksnivå.

Peter jobber med å få riktig utfall på rekkestøttene.

Utsnitt av gammelt foto som viser rekka fram mot stevnet. Disse bildene forteller også mange detaljer om rigg og utrustning på Havblikk i aktuelle periode.

Høyden på den gamle lenningen på hovedekket vet vi utfra eksisterende spor på fartøyet. Ut fra bildet kan vi beregne høyden sånn noen lunde på rekka oppe på bakken.

Fotogrammetri. Skrogform og lugar.

Arbeidet med fotogrammetri-modellene er nå ferdig. Havblikk står inne i slipphallen vår, og fotograferinga ble gjort i mørkeste mørketida - noe som gjør forholdene for fotografering vanskelige pga. tilgjengelig lys. Det fordret en god del arbeid å få bildene plassert riktig i forhold til hverandre, men det har vært en lærerik prosess. Lyssettinga er særdeles viktig, og en skal ta seg god tid og sørge for at hvert enkel bilde blir av tilfredsstillende kvalitet. Fotograferinga av Havblikkskroget ble gjort under tidspress, og jeg tok meg ikke tid til å sjekke hvert enkelt bilde. Det straffet seg i etterarbeidet ved at jeg måtte luke ut endel dårlige bilder som laget krøll for prosesseringa.

Havblikkskrog from gunnar on Sketchfab.

Lugaren ble ikke så værst, men det er ei utfordring å få god lyssetting. Her er det flere forhold som må tas i betraktning, og gjør dette til ei utfordring. Fotografen og fotoutsyret bør ikke kaste skygger på motivet. Lyskildene bør være store og kraftige slik at det blir et jevnt lys som fyller rommet mest mulig - det blir vanskelig med tanke på plass. En bør prøve å unngå at lyskildene kommer med i bildematerialet - noe som gir såkalte "flares" i bildene. En må også prøve å unngå å flytte lyskildene ettersom dette endrer motivets utseende. Jeg valgte å la disse stå i ro gjennom hele fotograferinga. Lyskildene var arbeidslamper med lysstoffrør, - to fra oven i bjelkeåpninga, og en under leideren - den siste vises i modellen. For å få tekstur på ensfargede flater har jeg sprøytet på vann iblandet brunt fargestoff. Visninga av modellen kan være noe uvant - jeg har gjort flatenes bakside gjennomsiktige slik at det skal gå an å se motstående side utenfra.

Havblikklugar av gunnar på Sketchfab.

Dette bildet viser punktskyen og fotoposiosjoner som fotogrammetriprogrammet har regnet ut. De orange rette linjene er såkalte "scale bars". Disse er trukket mellom markører som jeg har klistret opp før jeg startet med fotograferinga. Markørene er ulike, og kan skrives ut fra programmet som gjenkjenner disse i bildematerialet og gir dem egne nummer. Jeg har målt avstanden mellom markørene med en "Leica Disto D8" lasermåler, og skalert modellen etter disse målene.

Nytt tømmer begynner å felle på plass

Foreløpig er det dårlige spanter som skiftes. Det ser ut til at vi slipper å skifte tømmer i stevnkonstruksjonen akter, og det var ikke alvorlige skader i kjølen etter pælemakk som man kunne frykte. Men det er likevel ikke fritt for arbeid. Det ryker mye hudplank, forstevn og dekk etterhvert.

Nytt spantetømmer i styrbord side. Fartøyet hadde aluminiumsrekke på styrbord og delvis babord side de senere år. Foreninga har fått aksept for å tilbakeføre til 80-tallet og gjenoppføre den opprinnelige trerekka hele veien rundt. Som man kan se på bildet er de gamle rekkestøttene kappet i nivå med dekket. Det går også med et anselig antall meter hudplank på denne sida.

Babord side var bedre i spantetømmeret.

For å komme til med nagler og bolter må innredningen demonteres i lugaren.

Arbeidet med å spunse i skader etter pælekrepsen er godt igang. Det er skader flere steder både i kjøl, stevn og hudplank.

Fartøyvernkonsulent Holmstad fortsetter arbeidet med å omsette mulighetene med fotogrammetri til praktisk verktøy ved dokumentasjon og utgangspunkt for gjenoppbygging av eksempelvis innredninger. Her er det lugaren på Havblikk som er gjenskapt som 3D-modell og lagt inn i programvaren Rhinoceros. Fotogrammetrien har vist sine nøyaktige egenskaper som grunnlag for å beskrive utvendig skrogform som igjen kan benyttes for å utarbeide linjetegninger og utføre ulike beregninger. Nå er Havblikk første prosjekt der vi får prøve ut mulighetene i praksis ved gjenoppbygging innvendig i skroget.

Her er lugaren delt på langs etter senterlinjen. De blå linjene representerer tverrsnitt på hver 10. cm. Det er mulig å ta mål alle veier i modellen. Fotoutstyret vi har tilgjengelig har noen begrensninger, og lyssetting er en utfordring i trange lugarer. Som vi ser her oppunder dekk i øverkøya.

Dokumentasjon av skrogform

8. desember var Havblikk akkurat kommet inn i slipphallen, og undertegnede skulle til Vardø uka etter. Jeg hadde det derfor travelt med å få dokumentert skrogform på Havblikk før rivningsarbeidene startet. Vi hadde ganske lave temperaturer i slipphallen, og snø og is på dekk måtte ha hjelp til å smelte. Dokumentasjonen skulle skje ved hjelp av fotogrammetri, hvilket gir oss 3d-modeller av objekter utifra fotografier. Snøsmeltinga på dekk gjorde at vann rant nedover skutesidene, noe som er uheldig mtp. fotogrammetri. Etter at snøen var fjernet, og skroget var noenlunde opptørket, kunne jeg gå igang med fotograferinga.

Dekket på Havblikk var tildekket med presenninger og plater mens den lå i opplag. Dette var tatt ned og lå i hauger omkring skroget, noe som gjorde det vanskelig å få tatt bilder fra optimale vinkler. Lysforholdene i hallen er også svært ugunstige for fotogrammetri, og jeg la åtte lamper langs slippvogna for å lyse opp skroget nedenfra. Lampene i taket er så skarpe at de gir såkalte "flares" i bildene. Jeg har begynt å jobbe med bildematerialet, og det ser ut til at det kan la seg gjøre å få modell av skroget. Hvor nøyaktig den blir vet jeg imidlertid ikke før jeg har brukt litt tid på materialet. Dess værre utgangspunkt, - dess mere etterarbeid.

Videre demonteringer og tilstandsvurdering

Arbeidene med å rive for å avdekke tilstand fortsetter fram mot juleferien. Foreløpig ser det ut til at det kunne vært verre. Vi har revet endel bord for å se nærmere på spantetoppene. Det synes å være få råteskader, men noe delaminering av tømmeret. Dette blir gjerne værre ettersom treverket får tørke ut. Det var knyttet spenning til pælemakkens herjinger, men foreløpig ser det ut til at det kun er roret og fylltømmeret bak stilken som er angrepet. Forøvrig er dekk og bjelker som forventet. Hele dekket må skiftes i likhet med enkelte bjelker.

Stillaset er i ferd med å reise seg, og kartlegging av tilstand og utførelser er i god gjenge. Det grå belegget på undervannskroget er sprøytet på for å få struktur på flatene. Skrogform blir dokumentert av fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad ved hjelp av fotogrammetri.

Jay har rengjort maskinrommet med vaskemiddel og høytrykkspyler. Her rengjøres slippen og vogna for oljesøl.

Jay fastslår at behandlingen var vellykket, noe som gir bedre arbeidsforhold i maskinrommet.

Prosjektleder har delegert arbeid med kartlegging av skader til båtbygger Endre Lund.

Spantetoppenes tilstand synes med enkelte unntak å være i orden. Dette kan nok delvis skyldes at skandekket har vært belagt med aluminium de senere år. Vi ser her at rekkestøttene er kappet i dekksnivå, unntatt deler av babord side. Men heller ikke der var det vesentlige råteskader. Forøvrig er dette et relativt "ungt" skrog sammenlignet med tidligere prosjekter. Fartøyet er bygget i 1960.
 

Ingen regel uten unntak, det blir noe spanteskift. Her et eksempel fra styrbord side på bakken.

Spor av gamle utførelser dukker opp. Det har tidligere vært ankerklyss i skutesidene. Her ser vi også at tømmeret trolig har vært behandlet med blymønje.

Her ser vi utførelsen under aluminiums-skandekk og rekke på bakken. Rekkestøttene var kappet og den gamle skandekksplanken var fjernet, og spantene foret på med klosser tilsvarende hudtykkelsen. Skandekksboltene var kappet og klinket direkte i fyllstykkene. Legg merke til reimene innenfor fyllstykkene som ser ut til å være 4 stk 2 toms. Det viser seg å være 2 stk 4 toms reimer som er splittet, bøyd og drevet fra der dekket får skarp krum og fram til stevnet. Denne varianten har vi ikke vært borte i tidligere. Det minner om den såkalte "Klaus Ås`s metode" der spantetømmeret ble splittet i lameller og presset til skrogets form. Metoden er beskrevet i artikkel av Torstein Arisholm, magasinet Fartøyvern nr. 3 1999. Dette er metoder utviklet i 50 og 60-årene for å utvikle og rasjonalisere treskipsbyggingen.

Her ser vi skandekket fra enden og de to reimene i 4 toms bredde. Forøvrig er tilstanden dårlig og både dekk, støtte, bakkplank og bakkbjelke må skiftes.

Bakkplanken er i et helt stykke. Vi ser også toppen av bakkbjelken som hoveddekket er felt ned på. Dette er den mest solide utførelsen i overgangen hoveddekk/bakk.

Samtlige dekksklaveller må skiftes rundt kappe, luke og casing. Lukeendebjelker på hovedekk og enkelte bakkbjelker må også skiftes.

Vi fryktet at pælemakken kunne ha angrepet kjøl og stevner via de mange områdene som var spist av maur. Til nå ser det ut til at det kun er roret og fylltømmeret aktenfor stilken som er angrepet. Her ser vi at veden er frisk og fin ved spunning i stilken.

Her er et tidligere angrepet parti i fylltømmer aktenfor stilk som var fyllt igjen med sement. Det er for tidlig å si noe om vi må skifte disse tømmerene.