Havblikk - historikk

Starten

Båten ble bygd i 1960 av båtbygger Håkon Magnus Aronsen ved Risøyhamn slipp og båtbyggeri. Båten er 54 fot og har i dag en Volvo Penta TD 120 innstalert. Havblikk er den siste fiskebåten som er bygd ved denne slipen i Risøyhamn, og den siste trebåten som overhodet er bygd i Andøy.

Havblikk ble bygd for Gudmund og Aron Aronsen fra fiskeværet Bleik i Andøy der disse drev fiske fra. Driften var skreifiske om vinteren,sei og uerfiske om våren,drivgarnfiske etter laks på sommeren, samt seifiske på høsten.

I 1982 ble den solgt til Einar Bakland og Jostein Dalseng også disse fra Bleik. De drev aktivt fiske frem til i 1986 da de solgte den til Sam Sellevold fra Sellevold på Andøya. Den ble under perioden hos Sam drevet for det meste fra Bleik men også perioder fra Andenes.

På 90 tallet da det var vanskelige perioder i fiskeriene og da drev Sam en kombinert drift bestående av fiske på vinterstid samt turistfart på sommeren. Vi sitter på dokumentasjon der det ble arrangert mange flotte turer både rundt om i Andøy,til Senja og Bjarkøy distriktet. Det kan nevnes at b.l.a Prins Phillip hertug av Edinburgh og mannen til Dronningen har vært passasjer med Havblikk på en av disse turene.

Havblikk på blåkveitefiske.

Båten ble i 2002 solgt til Rederiet Ole Elvan på Andenes, for deretter over nyttår i 2003 havne tilbake hos Sam Sellevold en periode. Sam solgte igjen til Arne Stensen AS på Ballstad som bare var eier i rundt 1 mnd før Havblikk havna I Øksnes hos Øksnes Kystfiske AS. Der var den en liten stund før
den ble tatt ut av fiske, og Andøy friluftsforening overtok fartøyet. Havblikk leverte sin siste fangst på Andenes i begynnelsen av april 2001, så de siste eierne har kun brukt den som"kvotebåt". Så etter vel 40 år i aktivt fiske på bankene utenfor Vesterålen var nå denne tiden over.

I turistfart

Andøy Friluftsforening brukte Havblikk noen år i turisttrafikk i området rundt Andøya noe om viste seg å være populært blandt turistene.Den ble b.l.a litt ombygget med benker i rommet og en ny nedgang gjennom romluken,dette for å gi turistene ly for vær og vind.

Havblikk med Bleiksøya i bakgrunnen.
Framme på dekket står Prins Phillip av Wales
og Dag Rydland av Bleik i samtale.

Det går mange historier om flotte turer arrangert av foreningen med Sam selv med roret, og ikke minst om den gode fiskesuppen som ble laget ombord av selvfanget fisk.

Etter noen sesonger i turistfart og med en stadig eldre Sam Sellevold ble det mindre og mindre turer med Havblikk og det endte opp med at den ble liggende til forfall i havna på Dverberg i Andøy. Det var her den lå da vi i november 2009 ble gjort oppmerksom på den, og vi tok kontakt med foreningen med tanke på å kunne overta.

Havblikk til Andenes

Havblikk før vi overtok.

I midten av desember 2009 var papirene i orden og det hele endte opp med at vi overtok hele foreningen inkl Havblikk. Det ble noen timer i havna på Dverberg med forberedelser og reperasjoner før vi den 17 desember kunne sette ut og legge kursen mot havna på Andenes. Det var en meget spent gjeng som lurte på om dette ble og holde hele veien til Andenes da det må sies at hun var i meget dårlig forfatning.Turen gikk greit og vi ankom Andenes utpå dagen,der ble umidelbart igangsatt montering av lenser og div små reparasjoner.

Det var ikke en rent lite stolt gjeng som var blitt eiere av erverdige Havblikk.

Havblikk ved kai på Andenes etter overtakelse.

I Andenes Havn.

Havblikk ble liggende ved kai på Andenes frem til i August 2010. Det var i denne perioden en voldsom kamp for å klare å holde den flytende,så der har vært mange dugnadstimer bare på dette. Vi var stadig plaget av strømbrudd og lensehavari og måtte nedom til alle døgnets tider for å se at alt var som det skulle og at hun fløt.

I bygdebøker fra Andøya kan en lese følgende om båtbygger Håkon Magnus Aronsen.

Håkon ble født på Sørmela på yttersia av Andøya 28 August 1880. Interessen for båtbygging kom i ung alder,og han var den eneste på stedet som kunne reparere båter. Som 17 åring ble Håkon høvedsmann på farens åttring,og hadde da drevet med fiske i flere år. Iflg et gammelt avisoppslag var det vandrelærer Selsvik som satte Håkon inn i båtbyggeri og klavering.

I 1907 ble Risøyhamn Slipp og Båtbyggeri etablert og Håkon drev da dette sammen med Daniel Nøis. Deres første arbeide var en klinkbygget skøyte på 24 fot.Etter 2 år trakk Nøis seg ut av bedriften og fra da av var Håkon eneeier. Frem til 1923 ble det bygd spisstemninger. Skapelsen bar preg av en viss inspirasjon av Colin Archer. I 1924 bygde han sin første kutter, da en av de ansatte hadde fått ideen under et opphold i Amerika. De største kutterne var på 50 fot.

Annonse i And-Ungen i 1924.

Men større båter måtte slippsettes, og i 1929-30 bygget Aronsen to patent rulleslipper for farkoster med opptil 120 fots kjøllengde. Slippen ble flittig brukt, og man så i sin tid ofte 6 båter samtidig på slippen. Skinnegangene etter slippen kan ennå sees. Innimellom de 130 nybyggene ble det utført reparasjoner/ombygginger på omlag 5700 fiskebåter og fraktefartøyer. Der var på det meste 24 ansatte,2 opphalingsslipper på Risøyhamn Slipp og Båtbyggeri.

I 1955 ble Håkon Magnus Aronsen pensjonist men han fortsatte likevel med båtbygging.
Han bygde også omlag 400 modeller av åttringer og fembøringer før han døde i 1978.

Noen tekniske opplysninger (også hentet fra bygdebøker fra Andøya).

Byggmatrialene til spant og hud ble i all hovedsak kjøpt fra Rana eller Rognan, henholdsvis gran og furu. Røttene som ble brukt bestod av russisk furu som kom via Vardø med Sigerfjordbåtene.

Beslag av alle typer ble laget i smia på slippen i Risøyhamn. Smeden kunne også kunsten og galvanisere. Skipsnaglene ble kjøpt fra Trondheim.

I skjøten mellom forstemnen og leddkroken (fremre del av kjølen) ble det borret et hull på tvers for montering av en sjørnagl. Sjørnaglen utvidet seg i sjøvann sånn at den trange pasningen hindret lekkasje. Dette var et pinlig nøyaktig arbeide som Håkon selv tok seg av.

Postkort som viser slipen i gamle dager

Det skjedde også impregnering. Fra toppen av forstemnen ble det borret et et meter dypt hull. For impregneringens skyld ble dette hullet fyllt med tran. Under det årlige vedlikeholdet ble karponen (treplugg) tatt ut for etterfylling av tran.

Ved kravellering brukte de en 3/4" (trekvarttoms) spiralborr et stykke inn i planken for å forsenke hodet på skipsspikeren. En noe mindre naver ble brukt for å komme helt gjennom resten av planken. Det ble ikke borret inn i spanten før spikring. Før montering ble planken steamet.

Det opplyses at Håkon selv svingte mokkerten (lita slegge) når de 1/2 "(halvtoms) tykke og 5" ( femtoms) lange og noe flate skipsspikerne skulle slås på plass. Plankene på de største båtene var 2" (totoms) tykke. Det var alltid mer enn 2 spant mellom hver skjøt, og det var skjelden 2 skjøter på samme spant. Overvanns ble det brukt karponer utenpå spikere og bolter. Etterpå ble skroget høvlet noe som var et meget hardt arbeide.

Slipen i Risøyhamn slik den ser ut i dag.

All nating ble utført med drev av hamp og tretjære. På dekket ble det i tillegg lagt et lag med flytende varm bekk øverst i fugen. Overvanns ble det lagt kitt ytterst i fugen, mens undervanns ble det lagt sement ytterst i fugen.

For å opplyse noe om priser og resurser,kan nevnes at det i 1938 ble bygd en fiskebåt på 50 fot - MS Osan av Meløyvær. Inklusive fokk,mesan,spill,styremaskin og kompass kom alt komplett på kr 24.000,- kroner. Det var arbeid i 8 uker for 8 mann. Arbeidstida var fra 0700 - 1900 - lørdager 0700 - 1300. På 1930 tallet var timmelønna kr 1,-. fra 1950 var timmelønna steget til kr 2.50,-

Tekst og bilder; Foreninga Veteranskøyta Havblikk