Videre demonteringer og tilstandsvurdering

Arbeidene med å rive for å avdekke tilstand fortsetter fram mot juleferien. Foreløpig ser det ut til at det kunne vært verre. Vi har revet endel bord for å se nærmere på spantetoppene. Det synes å være få råteskader, men noe delaminering av tømmeret. Dette blir gjerne værre ettersom treverket får tørke ut. Det var knyttet spenning til pælemakkens herjinger, men foreløpig ser det ut til at det kun er roret og fylltømmeret bak stilken som er angrepet. Forøvrig er dekk og bjelker som forventet. Hele dekket må skiftes i likhet med enkelte bjelker.

Stillaset er i ferd med å reise seg, og kartlegging av tilstand og utførelser er i god gjenge. Det grå belegget på undervannskroget er sprøytet på for å få struktur på flatene. Skrogform blir dokumentert av fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad ved hjelp av fotogrammetri.

Jay har rengjort maskinrommet med vaskemiddel og høytrykkspyler. Her rengjøres slippen og vogna for oljesøl.

Jay fastslår at behandlingen var vellykket, noe som gir bedre arbeidsforhold i maskinrommet.

Prosjektleder har delegert arbeid med kartlegging av skader til båtbygger Endre Lund.

Spantetoppenes tilstand synes med enkelte unntak å være i orden. Dette kan nok delvis skyldes at skandekket har vært belagt med aluminium de senere år. Vi ser her at rekkestøttene er kappet i dekksnivå, unntatt deler av babord side. Men heller ikke der var det vesentlige råteskader. Forøvrig er dette et relativt "ungt" skrog sammenlignet med tidligere prosjekter. Fartøyet er bygget i 1960.
 

Ingen regel uten unntak, det blir noe spanteskift. Her et eksempel fra styrbord side på bakken.

Spor av gamle utførelser dukker opp. Det har tidligere vært ankerklyss i skutesidene. Her ser vi også at tømmeret trolig har vært behandlet med blymønje.

Her ser vi utførelsen under aluminiums-skandekk og rekke på bakken. Rekkestøttene var kappet og den gamle skandekksplanken var fjernet, og spantene foret på med klosser tilsvarende hudtykkelsen. Skandekksboltene var kappet og klinket direkte i fyllstykkene. Legg merke til reimene innenfor fyllstykkene som ser ut til å være 4 stk 2 toms. Det viser seg å være 2 stk 4 toms reimer som er splittet, bøyd og drevet fra der dekket får skarp krum og fram til stevnet. Denne varianten har vi ikke vært borte i tidligere. Det minner om den såkalte "Klaus Ås`s metode" der spantetømmeret ble splittet i lameller og presset til skrogets form. Metoden er beskrevet i artikkel av Torstein Arisholm, magasinet Fartøyvern nr. 3 1999. Dette er metoder utviklet i 50 og 60-årene for å utvikle og rasjonalisere treskipsbyggingen.

Her ser vi skandekket fra enden og de to reimene i 4 toms bredde. Forøvrig er tilstanden dårlig og både dekk, støtte, bakkplank og bakkbjelke må skiftes.

Bakkplanken er i et helt stykke. Vi ser også toppen av bakkbjelken som hoveddekket er felt ned på. Dette er den mest solide utførelsen i overgangen hoveddekk/bakk.

Samtlige dekksklaveller må skiftes rundt kappe, luke og casing. Lukeendebjelker på hovedekk og enkelte bakkbjelker må også skiftes.

Vi fryktet at pælemakken kunne ha angrepet kjøl og stevner via de mange områdene som var spist av maur. Til nå ser det ut til at det kun er roret og fylltømmeret aktenfor stilken som er angrepet. Her ser vi at veden er frisk og fin ved spunning i stilken.

Her er et tidligere angrepet parti i fylltømmer aktenfor stilk som var fyllt igjen med sement. Det er for tidlig å si noe om vi må skifte disse tømmerene.