20. februar 2015

Utskiftninger i bjelkelaget

Etter at foreningens medlemmer gjorde dugnad med å rive all dekksplanken, var det klart for å ta fatt på dårlige dekksbjelker. Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad hadde på forhånd dokumentert dekksarrangementet med hjelp av fotogrammetri. Etter at dekket var demontert gikk bjelkelaget gjennom samme prosess. Deretter kan han bygge opp modeller i tegneprogrammet Rhinoceros som viser konstruksjonene lagvis.

Bildet viser ulike fotogrammetrimodeller fra ulike stadier i rivinga. Disse er stilt sammen og et skråsnitt er tatt gjennom "lagene". Dekket er et, bjelkelaget og garneringa er et annet. Skrogform før riving er et lag, og vi kan også skimte spanter fra et annet lag som ble laget etter at hud var revet.

Samme skråsnitt, men her har vi påbegynt tegning av de ulike bestanddelene. Bjelkelag og bakkplank i brunt, dekksplank i lyseblått. fyllstykker og rekkestøtter i grått, reimer i mørkeblått og haka- og randplank i rosa. Monteringspunkter i dekk og støter er tydeliggjort med røde streker.

Alle bestanddeler er tegnet tredimensjonalt for å kunne synliggjøre fellinger o.l. Her er noen bestanddeler markert for å vise dette. Tegninga forbedres fortløpende etterhvert som vi finner behov for det.

Slik var situasjonen etter at dugnadsgjengen fra Andenes hadde gjort sitt med demontering av dekket. Det var på forhånd bestemt at vi selv skulle ta oss av skandekket med reimer, som vi ser ligger igjen innenfor rekkestøttene.

Her er arbeidet godt igang for å frigjøre bakkbjelken. Bakkplanken er allerede fjernet og skottet må skjæres løs fra bjelken.

Den gamle bakkbjelken og det nye grovskjærte bjelkeemnet.

Den nye bakkbjelken nærmer seg ferdigstillelse. Bredden på denne bjelken er 7 tommer. Dekksplankene på hoveddekket ligger an i falsen på bjelken.

Bakkbjelken tilpasses mot reviseen og de aktre rekkestøttene på bakken.

Her er også bakkplanken kommet på plass. Denne festes i rekkestøttene med spiker, og boltes med 4 stk. 12 mm bolter til bakkbjelken. Bjelkebukten kan ha en tendens til å flate noe ut over tid, og det syntes å være tilfelle på Havblikk. Når man skal skifte bjelkelaget helt eller delvis må man ta hensyn til dette. Den bjelken som med sikkerhet har den opprinnelige fasongen på Havblikk er bakkbjelken. Det er den kraftigste og stiveste bjelken, som i tillegg har vært understøttet av skottet mellom lugar og lasterom. Før bjelken ble løsnet, ble det derfor tatt en bjelkemal av denne til kontroll av øvrige bjelker og produksjon av nye. På dette fartøyet skulle det kun delvis utskiftes dekksbjelker. Kontrollen viste at avviket mellom mal og gamle bjelker ikke var avskrekkende. De nye bjelkene blir derfor laget etter opprinnelig form.

Bjelkebukt i et fartøy kan bla bestemmes med geometrisk konstruksjon. Helt siden undertegnede gikk på båtbyggerlinje har jeg vært usikker på om metoden som er beskrevet ovenfor gir en form som er endel av en perfekt sirkel. Nå tok vi mål av oss til å finne det ut en gang for alle, med utgangspunkt i bjelkebukten til Havblikk. Ved hjelp av Gunnars tegneprogrammer fant vi ut at bukten på Havblikk er 1,6 % av bredden på fartøyet og den er laget med en metode som gjør denne buen til en del av en perfekt sirkel. Muligens med hjelp av eksempelet i oppgaven som er hentet fra det danske heftet; "Fagtegningsoppgaver for træskipsbyggere" af C.J.Holck og Ole Nielsen, Teknisk skoleforenings forlag, Odense 1956. Normal bjelkebukt for norske og danske fiskefartøy er et sted mellom 1,5 til 2 %. Fordelen med en bjelkebugt som er en del av en sirkel er at du kan benytte malen hvor som helst i båten. Det er viktig å merke seg at bjelkene kan ha ulik form på over- og underside. De vil ofte ha større høyde i senter enn ved endene.

Her er en enklere skisse med samme metode som ovenfor(øverst) og en alternativ metode. Prinsippet for den øverste metoden er som følger; man halverer bjelkens lengde, eller fartøyets bredde. Ønsket høyde markeres i senter og halvdelen indeles i 4 like lengder. Deretter slås et sirkelslag fra bjelkehøyden og ned på grunnlinjen. Avstanden fra senter til sirkelen på grunnlinjen deles i 4 like deler. Deretter avsettes 3 punkter langs sirkelen på 22,5- 45- 67,5 grader. Avstanden mellom disse og punktene på grunnlinjen overføres til punktene som skal danne buen på bjelkebugten.

I den alternative metoden. i den nederste skissen, deles en vilkårlig avstand fra senter inn i 16 deler. En rett linje tegnes fra enden og opp til bjelkehøyden. Høydene ved 1-4-9/16 gir punkter til bjelkebukten. Disse høydene settes ut fra grunnlinja og opp. Henholdsvis 3/4, 1/2, og 1/4-del fra midten og ut.

Når avstandene er satt ut på bjelken strekkes ei rei gjennom punktene og buen tegnes av på bjelken, så er det klart for saging.

Her lages en ny lukeendebjelke ved hjelp av bjelkemalen.

Cederic fjerner gamle lukeklaveller. De må vekk for å skifte lukeendebjelken, men er i tillegg i relativt dårlig stand.

De underliggende bjelkebærerne, eller kravellene, er i god forfatning.

Her er fremre lukeendebjelke under styrhuset fjernet, og bjelkebærerene er midlertidig understøttet. Ofte når bjelker eller bjelkebærer skiftes mot eksisterende komponenter, er det nødvendig å omarbeide tapper og fellinger for å få ting på plass igjen. Her var det mulig å løfte bærerene såpass på enden at vi fikk på plass bjelken uten å fjerne svalen på enden av bæreren.

Et stykke på innerkanten av reviseen på styrbord side var dårlig. Her valgte vi å hugge vekk det skadede partiet og felle inn et stykke, framfor å bytte reviseen i full lengde. Det nye stykket blir limt i tillegg til den ordinære bolteinnfestingen.

Peder høvler staff på underkanten av stikkbjelkene.

Rundt romluke blir det helt nytt bjelkelag.

Det er helt enkle rette fellinger i reviseen for bjelkene. Hver bjelke er festet med en 12 mm spissbolt gjennom reviseen og noen cm ned i bjelkevegeren.

Nagling av hudplanken nærmer seg ferdigstillelse.

Her produseres trenagler. Naglene er 8-kantede og naglehullene står 28 mm. Naglene skal være svakt koniske fra ca 25 til 31 mm.

Noen steder var det nødvendig å benytte blindnagler. Dvs. at de ikke er gjennomgående slik at de kan kiles på innsiden av skroget som normalt. Da kan det sages et spor for kilen som settes i naglen før den slås inn. Når naglen butter i hullet sprenger kilen ut nagleenden så den har bedre feste.

Slik blir det seende ut innvendig. Kilen har skråskjærte kanter så ikke kilen skal hekte seg på tur inn.

Mot endene av hudplankene blir det også satt støtbolter.

Boltene klinkes på innsiden og her er Tim motholder.

På innsiden slås klinkeskiva på. En klinkeskive skal være trang på bolten.

Her er det Cederic som er klinker.

Så langt er bjelkene skiftet pr. dato. Det blir videre framover også skiftet noen bjelker bak styrhuset og på bakken.