Skansekledning og lenning

Mot slutten av 2015 fikk Havblikk-prosjektet tilgang på restmidler fra Riksantikvaren. Dermed kunne vi fortsette arbeidene og valgte å begynne med rekkene. Det nye arbeidsåret startet med temperaturer ned mot 20 minus. Det var dermed en stor fordel å kunne sette endel folk på arbeid inne i hallen.

Høydene på rekkestøttene var tidligere satt av, men vi fant behov for endel justeringer. Deretter ble tappene som skal felles inn i lenningsplanken skåret ut. Tappene er omlag 30 mm høye og tykke, og står ca 30 mm fra ytterkanten av støtta. Her ser vi også avslutningen av skandekket på bakken. Vi har gjort en endring ut fra det som var tidligere utførelse. Hudplanken på bakken er nå trukket akter til første rekkestøtte på hoveddekket. Dette gir en en bedre utførelse for et svakt punkt ved enden av bakkplanken, og er vanlig på mange fartøy. Det blir lettere å drive og holde det tett. Endringene er utført i samråd med Riksantikvaren.

Stevntoppen var tidligere kappet i forbindelse med montert aluminiumsrekke. I tillegg var den noe rufsete i treverket på toppen. Vi har derfor lasket på en ny stevntopp.

Den nye stevntoppen er limt i lasken og boltet med to 12 mm bolter.

Under skansekledninga på rekkestøttene ligger fenderlista. Vi har dimensjonert den til 3 tommer tykkelse og 4 tommer høyde. Under er det ca en tommes åpning mot dekket. På ytterkant legges et listjern på 38 mm.

Mot stevnene er det nødvendig å steame bordene som benyttes til skanskledningen. Dimensjonen er 27 x 75 pløyde bord.

Håvard monterer bord på styrbord side.

Jay legger skansekledninga på babord side. Bordene innfestes med vanlig trådspiker som dores inn og sparkles med linoljekitt.

Bare resten igjen.

Framme på bakken har Endre og Torstein begynt tilpassing av lenningsplanken.

Dimensjonen på lenningsplanken er omlag 75 x 180 mm.

Skjøtestykker, eller kalver, skal forbinde laskene.

Hjemmelaget feste for å tvinge ned lenningsplanken.

De opprinnelige trerekkene skal rekonstrueres på Havblikk. Vi har noen gamle foto og gå ut fra, men det blir gjetninger på enkelte utførelser, dimensjoner etc. Blant annet er vi usikre på utforming av lenning mot stevnet på innerkant, samt stevnhattens utførelse og stagfestet. Toppstaget er i alle fall tydelig innfestet i stevnhatten.

Det er rimelig å anta at lenningene er forbundet og innfestet via beslagene til stevnruller og stevnhatt. Innfestingen til forstaget kan også ha vært en del av denne stålkonstruksjonen. Det lå ikke svinerygger på lenningen til Havblikk. Stevnet blir dermed kappet omtrent 20-25 cm over lenningen.

Klargjøring for mulig sjøsett

Arbeidene på Havblikk utover våren og forsommeren har dreid seg om å gjøre skroget klart for sjøsett dersom det blir behov for å frigjøre slippkapasitet ved senteret. Så langt er det ingen signaler om kommende prosjekter, så inntil videre blir fartøyet stående i hallen.

Arbeidene fortsatte med å ferdigstille skandekket på bakk og hoveddekk. Her er den første reima på styrbord side av bakken under montering. Den ytre reima er 3 x 4 tommer. Framme er emnet splittet i to for å klare å bøye reima etter kurven på innerside av rekkestøttene.

Her ser vi reima er avsluttet på en bjelke. Den fremste delen av reima fram mot stevnet er saget ut i form av en bred plank fordi kurven blir for stor til at det lar seg gjøre å bøye den på plass. Svaien må tilpasses mot vinkelen på fyllstykker og rekkestøtter.

Her er ytterste reim montert fram til stevnet og drivreima er under tilpassing.

Når begge reimer er montert og innfestet i bjelklaget, blir det klinket skandekksbolter gjennom konstruksjonen og ut i den øverste hudplanken, skandekksplanken. Her slår Anthony klinkskiver på boltene.

Ferdig klinket. Legg merke til drivreima som er felt ned i bjelkene.

Her er en illustrasjon hentet fra et annet prosjekt, men som viser prinsippet for konstruksjonen. Skandekket skal ta opp kreftene dekket blir utsatt for under driving, og hindre at skutesidene og skandekksplanken drives utover.

Det er skiftet 10 horisontalknær. Dimensjonen er 4 tommer og samtlige knær var skåret ut av plank.

Skandekket på bakk ferdig lagt og klart for driving.

Her er skandekket på bakken drevet og beket. Man ser tydelig hvor splitten i reimene begynner.

Håvard styrer bekpøsen med stø hand.

Bekdampen er helseskadelig og verneutstyr er påkrevd. Vi kjører alle mann på arbeidet for å få det unna på kortest mulig tid og slik at ingen trenger å gjøre annet arbeid under prosessen. Her er det samling rundt bek-kokeren.

Slik ser reimene ut på hoveddekket.

Det gjenstod noen meter med hudplank i skutebunn som ble montert på vårparten. Det er noen tusen spiker som skal surres med drev på et prosjekt som dette.

Her er Jay igang med drivinga av kjølplanken.

Så var det å få satt døytel i alle nye trenagler. Døytel er en ca 3 tommer lang pyramideformet eikepinne som slås inn i enden av naglen for låsing. På innsiden benyttes kile av gran eller furu.

Så er det klart for finsletting av skroget overvanns. Grana er full av hard kvist som tærer på eggen i høvelstålet.

Håvard tar seg av endene mot stevnet.

Før kitting av natene må vi sette vannlinja. Over vannlinja skal det benyttes linoljekitt, og under bekes eller det benyttes et kitt av Black Varnish. Vannlinja settes ved hjelp av vannrette bord foran og akter som stikker utfor skutesidas breieste punkt. Framme legges en kile på bordet for å heve vannlinja noe mot stevnet. Så føres snor fra bredeste punkt og dras langs bordet inn mot stevnene. Det må merkes og benytte stift underveis for at snora ikke skull rulle på skutesida.

Her ses spikermerkinga.

Så er det klart for kitting. Vi var usikre på hva vi skulle bruke undervanns. Som regel er det benyttet bek, men på Havblikk fant vi ikke spor av bek på de gamle plankene. Det var tidligere benyttet mye sement, men dette var gjerne brukt for lettvints skyld ved senere vedlikehold av natene. Det var også spor av et hardt lyst stoff som vi ikke har klart å bringe på det rene hva kunne være. Sement sitter gjerne godt, men det er ikke så bra for verktøyet ved senere vedlikehold. Vi ser også ofte at drevet er helt råtnet bort bak sementen, men det er umulig å avdekke uten å hugge vekk sementen. Det blir også ofte skade på plankene ved fjerning av sementen. Vi valgte i samråd med Riksantikvaren å benytte en gammel oppskrift på kitt av Black Varnish. Det består av like deler kritt, sinkvitt og hvetemel som blandes med Black Varnish til passe konsistens.

Først primet vi natene med flytende Black Varnish.

 Her er blandekar for kittet. Etterpå ble det laget pølser i brødposer som passet i elektrisk og luftdrevne sprøyter.

Maurizio bruker sprøytepistol under hekken.

Framme jobber Anthony.

Under både beking og kitting var det påkrevd med stor lufting av hallen.

Linoljekitting er mer miljøvennlig, renslig og bedre å jobbe med. Her fører Torstein den luftdrevne sprøytepistolen.

Rett før St. Hans kom to mann fra foreninga og impregnerte skroget med Owatrol som var det foretrukne middelet ved slippen der Havblikk ble bygd og vedlikeholdt. Fribordet tok til seg ca 12 liter olje vått i vått over 8-9 strøk. Fra før var bunnen primet og vannlinja satt med bunnstoff.

Bjelkelag og skandekk

Veteranskøyta Havblikk er tildelt friske midler for 2015, så nå fortsetter arbeidene for fullt fram mot sjøsetting. Bjelkelaget er ferdigstilt, og skandekk lagt på hoveddekk. Rekkestøttene er slettet for montering av lenning og skansekledning. De siste hudplankene er under montering ved kjølen, og videre framover skal skroget slettes og klargjøres for driving.

Her er det klart for å ta fatt på bakken. Riving av skandekk og hakaplank er igang.

Samtlige bjelker blir skiftet på bakken. Det ble også klart at begge bjelkevegerene måtte skiftes ut.

Her ser vi de gamle hullene etter ankerklyss gjennom skroget. Disse var allerede fjernet før det aktuelle tilbakeføringstidspunkt for fartøyet. Mange fiskere fjernet disse da det var et svakt punkt for lekkasjer gjennom dekket. I tillegg ville sjøen sprute opp gjennom klyssene når de gikk i tung motsjø. Etterhvert fikk de fleste kaiplass, og det var ikke så stort behov for å ligge for anker eller i fastfortøyning. Vi ser også at bjelkevegeren og den øvre garneringen er helt avkappet og ikke lenger forbundet med stevnet.

Før ny bjelkeveger legges, må huden på bakken monteres. Peder gjør seg klar for spikring. Dimensjonen på huden i hovedskroget er 58 mm. På bakken er den 50 mm.

Den nye bjelkevegeren blir ført helt fram og forbundet med stevnet. Dimensjonen er 2". De øvre garneringsplankene i bakken er 1,5".

Anthony klinker fast bjelkevegeren.

Øvre hudplank (skandekksplanken) på bakken er i ferd med å komme på plass. Her ser vi tydelig formen planken må ha for å følge skrogformen. Enda måtte den jages (tvinges) betraktelig på høykant.

Rekkestøttene klargjøres for reimene i skandekket. Vi ser delvis gamle fellinger i spantetoppene. Baugbandet lengst til venstre består av 5" plank og forbinder stevnet til bjelkevegerene og skutesider med bolter.

Bjelkelaget er ferdig og fyllstykkene tilpasses mellom rekkestøttene.

Endre bestemmer formen på rekkestøttene på bakken. Her hadde vi bare et par gamle bilder og forholde oss til med hensyn til legg og høyder.

På hovedekk er arbeidet i gang med skandekk. Cederic tilpasser fyllstykker.

Maurizio setter av innerkanten på fyllstykkene etter rekkestøttene. Her må det være en jevn kurve som følger skrogsiden.

Deretter finslettes innerkanten i flukt med rekkestøttene.

Reimene består av to doble emner. Dvs, emnene er rette boks som er splittet der skandekket krummer på det meste. De må deretter steames 3 til 4 timer for å klare å bøye dem på plass. Her er reima lagt og drivreima tvinges på plass. Dimensjonene er 4 x 3" for reim og 4 x 3,5" for drivreim. denne felles en 1/2 tomme ned i bjelkene.

Peder slår reima mot stevnet etterhvert som den tvinges på plass. Legg merke til splitten på den ytre reima som stopper ved den første tvinga.

Her kontrollererer Endre og Jay gamle horisontalknær for gjenbruk. Tykkelsen er 4" og de er saget ut av plank.

Lukekarmen av aluminium er malt opp og montert på plass. Rammen, eller klavellen som vi sier her, er også skiftet i likhet med lukeendebjelker og stikkbjelker. Her er stikkbjelkene boltet direkte i klavellen. Denne lukekarmen er ikke den opprinnelige, men ble utskiftet på 90-tallet. Den er dermed ikke helt i henhold til tidspunkt for tilbakeføringen. Luka har nok samme innvendige mål som tidligere, men er trolig forhøyet og har litt annen utforming og innfesting for luketopp/lemmer. Dette kan imidlertid endres på et senere tidspunkt om ønskelig.

Et annet tegn på at det var gjort utskiftning, var sammenføyning av klavellen ved hjørnene. Her lå de butt i hjørnene, men vi har felt endestykkene inn i sidestykkene i henhold til vanlig praksis.

Propellakselen er trukket for kontroll av denne og hylse. Det er også trukket enkelte kjølbolter for kontroll. Disse var helt i orden. Dimensjonen er 25 mm.

De neste arbeidsoperasjonene er ferdigstillelse av skandekk på bakk, rekker og skrog utvendig.