Klargjøring for mulig sjøsett

Arbeidene på Havblikk utover våren og forsommeren har dreid seg om å gjøre skroget klart for sjøsett dersom det blir behov for å frigjøre slippkapasitet ved senteret. Så langt er det ingen signaler om kommende prosjekter, så inntil videre blir fartøyet stående i hallen.

Arbeidene fortsatte med å ferdigstille skandekket på bakk og hoveddekk. Her er den første reima på styrbord side av bakken under montering. Den ytre reima er 3 x 4 tommer. Framme er emnet splittet i to for å klare å bøye reima etter kurven på innerside av rekkestøttene.

Her ser vi reima er avsluttet på en bjelke. Den fremste delen av reima fram mot stevnet er saget ut i form av en bred plank fordi kurven blir for stor til at det lar seg gjøre å bøye den på plass. Svaien må tilpasses mot vinkelen på fyllstykker og rekkestøtter.

Her er ytterste reim montert fram til stevnet og drivreima er under tilpassing.

Når begge reimer er montert og innfestet i bjelklaget, blir det klinket skandekksbolter gjennom konstruksjonen og ut i den øverste hudplanken, skandekksplanken. Her slår Anthony klinkskiver på boltene.

Ferdig klinket. Legg merke til drivreima som er felt ned i bjelkene.

Her er en illustrasjon hentet fra et annet prosjekt, men som viser prinsippet for konstruksjonen. Skandekket skal ta opp kreftene dekket blir utsatt for under driving, og hindre at skutesidene og skandekksplanken drives utover.

Det er skiftet 10 horisontalknær. Dimensjonen er 4 tommer og samtlige knær var skåret ut av plank.

Skandekket på bakk ferdig lagt og klart for driving.

Her er skandekket på bakken drevet og beket. Man ser tydelig hvor splitten i reimene begynner.

Håvard styrer bekpøsen med stø hand.

Bekdampen er helseskadelig og verneutstyr er påkrevd. Vi kjører alle mann på arbeidet for å få det unna på kortest mulig tid og slik at ingen trenger å gjøre annet arbeid under prosessen. Her er det samling rundt bek-kokeren.

Slik ser reimene ut på hoveddekket.

Det gjenstod noen meter med hudplank i skutebunn som ble montert på vårparten. Det er noen tusen spiker som skal surres med drev på et prosjekt som dette.

Her er Jay igang med drivinga av kjølplanken.

Så var det å få satt døytel i alle nye trenagler. Døytel er en ca 3 tommer lang pyramideformet eikepinne som slås inn i enden av naglen for låsing. På innsiden benyttes kile av gran eller furu.

Så er det klart for finsletting av skroget overvanns. Grana er full av hard kvist som tærer på eggen i høvelstålet.

Håvard tar seg av endene mot stevnet.

Før kitting av natene må vi sette vannlinja. Over vannlinja skal det benyttes linoljekitt, og under bekes eller det benyttes et kitt av Black Varnish. Vannlinja settes ved hjelp av vannrette bord foran og akter som stikker utfor skutesidas breieste punkt. Framme legges en kile på bordet for å heve vannlinja noe mot stevnet. Så føres snor fra bredeste punkt og dras langs bordet inn mot stevnene. Det må merkes og benytte stift underveis for at snora ikke skull rulle på skutesida.

Her ses spikermerkinga.

Så er det klart for kitting. Vi var usikre på hva vi skulle bruke undervanns. Som regel er det benyttet bek, men på Havblikk fant vi ikke spor av bek på de gamle plankene. Det var tidligere benyttet mye sement, men dette var gjerne brukt for lettvints skyld ved senere vedlikehold av natene. Det var også spor av et hardt lyst stoff som vi ikke har klart å bringe på det rene hva kunne være. Sement sitter gjerne godt, men det er ikke så bra for verktøyet ved senere vedlikehold. Vi ser også ofte at drevet er helt råtnet bort bak sementen, men det er umulig å avdekke uten å hugge vekk sementen. Det blir også ofte skade på plankene ved fjerning av sementen. Vi valgte i samråd med Riksantikvaren å benytte en gammel oppskrift på kitt av Black Varnish. Det består av like deler kritt, sinkvitt og hvetemel som blandes med Black Varnish til passe konsistens.

Først primet vi natene med flytende Black Varnish.

 Her er blandekar for kittet. Etterpå ble det laget pølser i brødposer som passet i elektrisk og luftdrevne sprøyter.

Maurizio bruker sprøytepistol under hekken.

Framme jobber Anthony.

Under både beking og kitting var det påkrevd med stor lufting av hallen.

Linoljekitting er mer miljøvennlig, renslig og bedre å jobbe med. Her fører Torstein den luftdrevne sprøytepistolen.

Rett før St. Hans kom to mann fra foreninga og impregnerte skroget med Owatrol som var det foretrukne middelet ved slippen der Havblikk ble bygd og vedlikeholdt. Fribordet tok til seg ca 12 liter olje vått i vått over 8-9 strøk. Fra før var bunnen primet og vannlinja satt med bunnstoff.