Motoren løftet ombord

Litt etterarbeid, prøvekjøring og justering av motoren har medført noe forsinkelser på prosjektet, men nå er motoren under montering ombord. Da blir det heller ikke lenge til vi kan løfte på plass styrhuset. Dermed er vi et skritt nærmere sjøsetting.

Et par mann fra foreninga har vært på ny dugnad og malt og klargjort i maskinrommet før motoren heises på plass.

Det er trangt i maskinrommet, selv for en Volvo Penta. Her tar Håvard ut i en av de nye bjelkene for å få høyde nok til motoren.

Så var det klart til løft. Det er fremre del av ekspansjonstanken for kjølinga som tar i bjelken.

Verkstedformann John tar selv hånd om krankjøringa.

Så er det bare å lirke på plass. Det måtte noen forsøk til før den stod på labbene. Vi ville ta så lite som mulig vekk av lukeendebjelken. Det er mye vekt i rorhuset. Så er det bare resten igjen med innretting og oppkobling.

Det ser lite og enkelt ut et slikt styrhus, men det er likevel mange detaljer å ta rede på for å få alt så likt det opprinnelige som mulig. Når båten kom til senteret var det aluminium på styrhustaket. Spor  viste at det tidligere har vært taktekke av tynnplater. Vi har valgt å benytte sinkplater.

Kazik tar seg av platetaket. Skjøtene loddes.

Ferdig lagt. Vi ser endene av boltestagene som skal sikre at styrhuset holder seg på plass. De 4 aktre ligger på utsiden, mens de to fremste ligger inne i stenderverket i fronten. Det blir lagt flatjern over taket mellom boltene.

Mot casingen er stagene sveiset fast,

Det manglet noen detaljer på utførelsen av teakfronten under vinduene på det gamle styrhuset. Noe som medførte litt diskusjon og spekulering. På slutten lå det aluminium på fronten, men vi skal gjenskape den opprinnelige teakfronten.

Med de spor som var og gamle foto, mener vi at vi har kommet fram til en sannsynlig utførelse. Her er Håvard igang med tilpassing. Her ser vi også spor i stolpen for boltestaget til innfesting av styrhuset.

Fronten ble ikke så aller værst, selv om teaken så litt snodig ut i første omgang da vi mottok den. Fargene har endret seg og jevnet seg rimelig bra.

Konstruksjonen under vinduene er tre-delt. En list eller dryppnese dekker overkanten av teakstavene.

Her er ny hylle til instrumenter og hendler etter modell av den gamle, under produksjon.

Slik blir den innvendige karmen. Hylla er montert.

En av de gamle styrhusdørene var så dårlig at det ble produsert en ny.

Døra tilpasses karmen.

De gamle vinduene er reparert og montert og ferdig listet utvendig.

Håvard høvler listverk til styrhuset.

Innvendig er respatexen begynt å komme på plass. Til enkeltes fortvilelse. Men den er en del av fartøyts opprinnelig utforming. Umalt underkledning i det gamle styrhuset vitner om det. Respatex har vært et førstevalg i skipsinnredning på yrkesfartøy siden 1960-årene.

Oppussede lysventiler er klar for montering i casing og nedgangskappe.

Kazic tar hull i casingen.

Stein hjelper til med monteringa.

Ferdigstillelse av riggen nærmer seg. Kun detaljer gjenstår før den er klar til å reises.

Innfesting for bom og gaffel på mesanmasta.

Trikkern har fått topplanterna på plass.

Utstyr og utrustning

Etter at driving av dekk var gjennomført, er de større tyngre oppgavene mer eller midre ferdigstilt. Nå begynner arbeidet med montering av deler og utstyr. Alt småtteriet tar vel så mye tid, og det er mange detaljer som skal huskes på. Tida går fort framover, og mye skal på plass før sjøsetting. Noen dato er ikke endelig bestemt, men vi satser på at andenesværingene får vist fram fartøyet sitt på Foldvikmarkedet i august.

Etter at kurs i driving var avholdt, og dugnadsgjengen fra forening hadde gjort en betydelig innsats, fullførte vi drivinga og finhøvling av dekket. Så var det klart for bek i natene. Her bruker Endre en nyprodusert og lenge etterlengtet elektrisk bekhøne.

Den nye bekhøna reduserte søl og spill på dekket som gir mindre bekstøv ved skraping. Ved å benytte sagspon under skraping er det lettere å holde dekket rent.

Når driving og beking var ferdigstilt kunne montering av diverse utstyr påbegynnes. Her er fundament for rormaskin under montering.

Rorhylsa er på plass, og det er klart for montering av ror og aksel.

Det gamle treroret var oppspist av pælemakk. Det var montert stålforsterkning som antagelig også skulle forbedre styreegenskaper og -eller vibrasjoner fra propellstrømmen. Vi har valgt å montere dette tilbake.

Stein sørger for å henge opp rorbladet først.

Her må vi nok sørge for en bedre overgang mellom overkant stålplata og roret  for å unngå nye angrep av pælemakk.

Rormaskinen er kommet på plass. Fabrikant er usikker, men det ligner på Sylinderservice sine.

Ny stevn hatt og ruller er rekonstruert etter gammelt bilde.

Jim, vårt siste tilskudd på mekanisk avdeling, er platearbeider og snart ingeniør. Han står for arbeidet med baugrullene. Handlanger Jay styrer krana.

Ferdig montert med forstagsbolten.

Baugjernet (50 mm) er montert

Som går over i stålskoen.

Vi er litt på tynn is her på akterstevnet. Kan ikke være sånn på garnbåt sier vårt fiskeralibi Håvard. Mye tyder på at den var flush med lenningen. Vi ønsket å gi stevntoppen litt ekstra beskyttelse, men det er lett å reversere. Det lå forøvrig en 4-5 tommers forhøyd rekke oppe på lenningen akter hvor garnbingen lå tidligere.

 

Den gamle riggen skal rekonstrueres slik det var på begynnelsen av 1980-tallet. Her har 3D-modellen Gunnar tegnet med utgangspunkt i fotogrammetrien kommet til nytte igjen. Modellen er skalert og sammenlignet med flere eldre foto med den opprinnelige riggen. I programvaren kan man endre perspektivforvrengninga modellen vises med, og dreie modellen slik at den passer best mulig overens med bakgrunnsbildet. Master og bommer er tegnet på etter fotoene, og dermed kan lengder og til en viss grad dimensjoner måles ut.

Målsatt modell er printet ut og Ivar fikk jobben med å produsere master og bommer.

Her er rundholtene ferdig høvlet og smøres inn med rå linolje.

Del av den gamle mastefoten er tilpasset rundholtet.

Noe nytt og noe gamle riggbeslag under overflatebehandling.

Vi hadde dårlig dokumentasjon på utforming av røstjern. Men ut fra materialet som foreligger mener vi de har vært festet på rekkestøttene gjennomgående i lenningen. Dette har vi sett eksempler på tidligere.

Stein-Even produserte og monterte røstjernene.
 

 Svalkelukene er kommet på plass.

Det samme gjelder listjernene på fenderlista.

Det blir noen meter listjern rund baut. Håvard og Jay monterer. Vi ser også at dugnadsgjengen fra Andenes har vært innom og malt kvitrekka.

Pullertene mot bakken er på plass.

Andenesværingene har også levert motor og annet utstyr som er overhalt ute på Andøya. Motoren var ikke helt ferdigstilt og prøvekjørt, så her blir det litt ekstra arbeid. Type Volvo TMD 120, 12 liter.

Gearet er Twindisk 5-14.

Dugnadsgjengen har plukket fra hverandre garnspellet og utført sandblåsing og grunning.

Spellet er høytrykks, men av foreløpig uidentifisert type.

Klart for å hive ombord.

Spellet stod midtskips foran romluka ved prosjektstart, men eldre bilder viser en tidligere plassering ute i babord side. Spor i dekket viste også tydelig dette.

Det er solide kubbinger for innfesting.av spellet under dekk.

Tankene, 5 i tallet, er testet for tetthet, utbedret og overflatebehandlet.

Tankene er kommet på plass, og forsvarlig bolket og innfestet mot skutesider.

Ny batterikasse på ny hylle, og overhalte fettkopper.

Mye smådeler er pusset og malt, klare for montering i maskinrommet.

John monterer kjølessløyfa. Gjennomføringer isoleres mot treverket.

Med skott, tanker og overflatebehandlet motorfundament begynner maskinrommet og ta form.

En av vinterens prefabrikasjoner, den nye nedgangskappa, heises ombord. Oljetanken til ovnen er montert.

Den passet så og si perfekt. Mastefoten er gjenbruk fra den gamle kappa.

Jay har jobben med innfesting.

Nye dørkarmer tilpasses og monteres.

Så er det klart for produksjon av dører.

De rekonstruerte rekkene skal ha slanger/kryssholdt av tre med gatt. Det var et bevart i egnerhuset som vi kunne bruke som utgangspunkt for rekonstruksjon.

På akterdekket var det større avstand mellom rekkestøttene. Dermed ble kryssholtet litt lenger og slankere enn de framme. Her er det boret pilothull for vårt nye skjær for gjennomføringer.

Endre monterer utvendig styring for gjengestanga som drar skjeret gjennom.

Så bores det.

Vi manglet et par gatt. Den beste er levert støperiet som modell for et nytt.

Endre gjør siste finpussen før prøving.

Det ser bare lekkert ut. Gamle foto viser at gattene er kvitmalte i aktuelle periode for tilbakeføring.

Håvard legger listjern på kryssholtet.

Paralellt pågår arbeid på styrhuset. Her legges taktroa. I skrivende stund er styrhuset ferdigmalt utvendig.

Utforming av den gamle teakfronten har vært gjenstand for diskusjon. Tilgjengelige spor og bildemateriale er tvetydig. Men vi tror vi ender opp med plausible løsninger.

Teaken er ikke som den en gang var. Prisene går opp og kvaliteten utseendemessig er sterkt varierende. Dette skyldes plantasjeteak og kunstig tørking mener leverandøren. Trolig også bruk av unge trær. Noe av fargeforskjellene sies å jevne seg ut ved eksponering for sollys.

Testkjøring av motoren er igang.