Dokumentasjon av skrogform

8. desember var Havblikk akkurat kommet inn i slipphallen, og undertegnede skulle til Vardø uka etter. Jeg hadde det derfor travelt med å få dokumentert skrogform på Havblikk før rivningsarbeidene startet. Vi hadde ganske lave temperaturer i slipphallen, og snø og is på dekk måtte ha hjelp til å smelte. Dokumentasjonen skulle skje ved hjelp av fotogrammetri, hvilket gir oss 3d-modeller av objekter utifra fotografier. Snøsmeltinga på dekk gjorde at vann rant nedover skutesidene, noe som er uheldig mtp. fotogrammetri. Etter at snøen var fjernet, og skroget var noenlunde opptørket, kunne jeg gå igang med fotograferinga.

Dekket på Havblikk var tildekket med presenninger og plater mens den lå i opplag. Dette var tatt ned og lå i hauger omkring skroget, noe som gjorde det vanskelig å få tatt bilder fra optimale vinkler. Lysforholdene i hallen er også svært ugunstige for fotogrammetri, og jeg la åtte lamper langs slippvogna for å lyse opp skroget nedenfra. Lampene i taket er så skarpe at de gir såkalte "flares" i bildene. Jeg har begynt å jobbe med bildematerialet, og det ser ut til at det kan la seg gjøre å få modell av skroget. Hvor nøyaktig den blir vet jeg imidlertid ikke før jeg har brukt litt tid på materialet. Dess værre utgangspunkt, - dess mere etterarbeid.

Videre demonteringer og tilstandsvurdering

Arbeidene med å rive for å avdekke tilstand fortsetter fram mot juleferien. Foreløpig ser det ut til at det kunne vært verre. Vi har revet endel bord for å se nærmere på spantetoppene. Det synes å være få råteskader, men noe delaminering av tømmeret. Dette blir gjerne værre ettersom treverket får tørke ut. Det var knyttet spenning til pælemakkens herjinger, men foreløpig ser det ut til at det kun er roret og fylltømmeret bak stilken som er angrepet. Forøvrig er dekk og bjelker som forventet. Hele dekket må skiftes i likhet med enkelte bjelker.

Stillaset er i ferd med å reise seg, og kartlegging av tilstand og utførelser er i god gjenge. Det grå belegget på undervannskroget er sprøytet på for å få struktur på flatene. Skrogform blir dokumentert av fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad ved hjelp av fotogrammetri.

Jay har rengjort maskinrommet med vaskemiddel og høytrykkspyler. Her rengjøres slippen og vogna for oljesøl.

Jay fastslår at behandlingen var vellykket, noe som gir bedre arbeidsforhold i maskinrommet.

Prosjektleder har delegert arbeid med kartlegging av skader til båtbygger Endre Lund.

Spantetoppenes tilstand synes med enkelte unntak å være i orden. Dette kan nok delvis skyldes at skandekket har vært belagt med aluminium de senere år. Vi ser her at rekkestøttene er kappet i dekksnivå, unntatt deler av babord side. Men heller ikke der var det vesentlige råteskader. Forøvrig er dette et relativt "ungt" skrog sammenlignet med tidligere prosjekter. Fartøyet er bygget i 1960.
 

Ingen regel uten unntak, det blir noe spanteskift. Her et eksempel fra styrbord side på bakken.

Spor av gamle utførelser dukker opp. Det har tidligere vært ankerklyss i skutesidene. Her ser vi også at tømmeret trolig har vært behandlet med blymønje.

Her ser vi utførelsen under aluminiums-skandekk og rekke på bakken. Rekkestøttene var kappet og den gamle skandekksplanken var fjernet, og spantene foret på med klosser tilsvarende hudtykkelsen. Skandekksboltene var kappet og klinket direkte i fyllstykkene. Legg merke til reimene innenfor fyllstykkene som ser ut til å være 4 stk 2 toms. Det viser seg å være 2 stk 4 toms reimer som er splittet, bøyd og drevet fra der dekket får skarp krum og fram til stevnet. Denne varianten har vi ikke vært borte i tidligere. Det minner om den såkalte "Klaus Ås`s metode" der spantetømmeret ble splittet i lameller og presset til skrogets form. Metoden er beskrevet i artikkel av Torstein Arisholm, magasinet Fartøyvern nr. 3 1999. Dette er metoder utviklet i 50 og 60-årene for å utvikle og rasjonalisere treskipsbyggingen.

Her ser vi skandekket fra enden og de to reimene i 4 toms bredde. Forøvrig er tilstanden dårlig og både dekk, støtte, bakkplank og bakkbjelke må skiftes.

Bakkplanken er i et helt stykke. Vi ser også toppen av bakkbjelken som hoveddekket er felt ned på. Dette er den mest solide utførelsen i overgangen hoveddekk/bakk.

Samtlige dekksklaveller må skiftes rundt kappe, luke og casing. Lukeendebjelker på hovedekk og enkelte bakkbjelker må også skiftes.

Vi fryktet at pælemakken kunne ha angrepet kjøl og stevner via de mange områdene som var spist av maur. Til nå ser det ut til at det kun er roret og fylltømmeret aktenfor stilken som er angrepet. Her ser vi at veden er frisk og fin ved spunning i stilken.

Her er et tidligere angrepet parti i fylltømmer aktenfor stilk som var fyllt igjen med sement. Det er for tidlig å si noe om vi må skifte disse tømmerene.

Slippsett og demonteringer på skrog

Torsdag 5. desember var det klart for å ta opp Havblikk. Fartøyet har ligget på vent siden pinseaften 2012, og måtte vike for et annet hasteoppdrag. I mellomtiden har dugnadsgjengen fra venneforeninga gjort et stort arbeid med demonteringer av overbygg og utstyr, og ikke minst reist mer kapital så vi kunne påbegynne skrogarbeidene. Skroget undervanns har flere angrep av pælekreps eller "maur". Det store spørsmålet er om det også har gått pælemakk i hudplank, kjøl og stevner. I fribordet er huden sterkt nedslipt og det er gjort mange reparasjoner.

Havblikk er i saksa framme og John sentrerer hekken over splittingene på vogna på tur opp.

Endre setter putene inn under skroget. Hans følger med så skroget kommer mest mulig i lodd på vogna.

Noe skjell var det blitt siden sist. Endre rensker opp før vi tar ho inn i hallen.

Etter noen dager i hall, og noen kilo salt er is og snø borte fra dekk.

Draghuden fjernes først overvanns for å komme til å rive plank. Vi river et omfar rund baut for å få oversikten på spantetoppenes tilstand. Under vannlinja er samtlige hudplank angrepet av maur langs kanten av draghuden.

Forstevnet var innkledd med aluminium ned til vannlinje. Det er sjelden et godt tegn, og tilstanden var som forventet. Her blir det stevnskift.

Hele stevntoppen er borte, og bak aluminiumen var det fylt opp av diverse skum og guffe.

Under vannlinja bak stevnjernet hadde mauren tatt for seg av treverket.

Stein Even og Kazik demonterer ror og beslag. Det er fare for at fylltømmeret mellom stilk og rorhylsetømmer må skiftes ut.

Roret var også sterkt angrepet av maur. Dette var kompensert med påmonterte stålplater.

Havblikkgjengen har demontert det meste i maskinrommet. Vi har gravd opp det siste av 53 år gammalt oljegrakse i kjølen og gjort klart for steaming og rengjøring.

Kjølplankene var sterkt angrepet av maur langs kjøl- og stevnspunning på begge sider. Foreløpig ser det ut til at pælemakken har holdt seg unna. Nå blir det ihvertfall lettere og rengjøre i kjølen.

Rafi fra bygningsvern fjerner kjølplank på babord side, og det var godt hold i spikern.

Heikki fra Finland og bygningsvernavdelinga følger anvisningene fra båtbyggerne og hjelper til med riving av hudplank.

Speielt i forskipet er det mange tidligere reparasjoner og korte plank som vi skal skifte ut etter hvert.