16. mars 2016

Dekkshus m.m.

Mye har skjedd på Havblikk de siste par månedene. I forrige blogginnlegg skrev vi om rekkene som nå er ferdige. Samtidig som arbeidet med rekkene har pågått, er det også jobbet med dekkshusene og andre ting.

Vi er ofte så heldige at vi får besøk av de svært entusiastiske karene i venneforeninga som eier Havblikk. Her ser vi en meget fornøyd Torgeir Schaug på ryddedugnad. Torgeir er et komikertalent av de sjeldne, og har som regel alltid en god historie på lur.
Den originale casingen var i svært dårlig forfatning, og vi vurderte det best å lage kopi.. Lysventilene er demonterte og dugnadskarene har tatt dem med seg hjem til "Ainness" for å pusse dem opp. Legg merke til at mastefoten i akterkant er skjært sund, - kryssholtene som stod der var det eneste på den originale casingen som var brukandes (bortsett fra lysventilene).
Havblikk har ei særegen dør inn til maskin-nedgangen, den er buet i overkant. Venneforeninga har søkt RA (Riksantikvaren) om å få flytte skottet midt i bildet 20 cm frem - altså til høyre på bildet. De vil dermed ha rom til et toalett og muligheter for dusj dersom RA godtar forandringen. Ei evt. ombygging vil ikke være synlig utenfra, og vil øke komforten og brukspotensialet.
Ei evt. ombygging vil gjøre den øvre benkeplata i bestikket 20 cm dypere, men vil også frata besetninga muligheten til å klive ned i maskinrommet direkte herfra.
Vinduer og annet brukbart er demontert. Styrhuset står plassert rett i nærheten av fartøyvernsenteret, og lar oss dermed bygge tro kopi.
Den nye casingen er kopi av den originale. Kryssholtene ved foten av mesanmasta var det eneste fra den originale casingen som kunne gjenbrukes.
Casingen sett forfra. Her er den nettopp overflatebehandlet og satt til å tørke over natta. Her er casingen overflatebehandlet med Jotamastic 87, tokomponents maling. Vi vil male casingene med riktig farge når den er kommet på plass.
Her er Håvard i gang med svilla til nytt reisverk. Vateren markerer hvor skottet vil komme dersom RA godkjenner foreningas forespørsel om å flytte dette.
Reisverket begynner å komme på plass. De fleste delene felles mot hverandre, noe som gjør hele byggverket til et aldri så lite puslespill. Konstruksjonen må stadig plukkes ned og settes opp igjen under tilpasningene, noe som gjør arbeidet ganske tidkrevende.
Her begynner bestikket å ta form. Vi drøyer med det tidligere omtalte skottet i påvente av at eierne skal få avklaring ang. evt. ombygging fra RA.
Felling mellom toppsvill og bjelke i bestikket.
Felling mellom hjørnestolpe og spikerslag under vindu. Fellinger utføres gjerne på halv ved.
Spikerslag under vindu på akterskott felt i hjørnestolpe med tapp.
Felling mellom toppsvill, aktre bb dørstolpe og takbjelke. Felt i dørstolpe med tapp.
Felling mellom hjørnestolpe og sviller. De boltede bunnsvillene låser av hjørnestolpene. Dimensjonene er: Svill 75x110 mm, stolpene rundt om er i varierende grad omlag 4x4", spikerslag og stendere omlag 50x75 mm., takbjelker har bredde på 50 mm og høyden varierer mellom 55 og 60 mm. bjelkebukt på omlag 1%.
Selv om det finnes mere presise måter å angi bjelkebukt, mener vi ved NNFA at det er praktisk å bruke prosent eller promille. Dersom buen avviker fra midten av den rette linja med 2 cm per meter slik som på illustrasjonen, sier vi gjerne at den har 2% bjelkebukt. Lengre ned i dette blogginlegget omtaler vi kurver i dekksplanker. Over et strekk på 6,9 meter, var avviket på midten 5,5 cm fra den rette linja. Matematikken blir da tilnærmet lik: 0,055/6,9=0,008 - altså 8 promille bukt i plankene.
Det gamle styrhuset hadde dreneringsrør under vinduene. Trekonstruksjonen er også staget fast til casingen rundt om. På bildet ser vi også hvordan jernstagene er felt i stendere ved hjørnene på styrhusfronten. Styrhuset har også utvendige jernstag aktenfor rorhusdører sveist til casing og opp gjennom bjelke og tak.
Stenderne var også felt med tapp ned i svilla.
Styrhustaket har litt bjelkebukt slik at vann skal renne av. Reisverket til rorhuskonstruksjonen holdes sammen av fellingene og strammeband mens karene jobber med tilpasning av stendere til fronten.
Skottet mellom rorhus og bestikk er av samme typen pløyde bord som skansekledninga. Dimensjonen er 27x75 mm.
Håvard jobber med stenderne i styrhusfronten.
En kan så vidt ane bjelkebukta i takbjelkene.
Spikerslagene under styrhusvinduene felles i stenderne og stolpene.
Den originale nedgangskappa var i sørgelig forfatning og gjennomrustet flere steder. Her er den parkert utenfor smia slik at den er lett tilgjengelig for mekanikerene når de skulle kopiere den. Den gamle "skvettskjermen" rundt dørene ble skåret av og gjenbrukt på den nye kappa.
Lysventilene på den originale kappa ble demontert og sendt med dugnadgjengen til Andenes for opppussing.
Jim, Endre og Stein diskuterer hvordan de skal løse oppgaven med kopieringa av nedgangskappa. Her har Jim og Stein laget mal mot klavellen, som i neste omgang blir monteringsflens når kappa skal på plass
Kappa sveises opp på malen. Platetykkelsen er 8 mm.
En hydraulisk jekk brukes til å rette opp konstuksjonen, som gjerne vil dra seg under sveisinga.
Rørstussen skal stå nederst på masta, som igjen skal sveises mot mastefoten på toppen av kappa. Et gammel bilde lengre ned i innlegget viser denne innfestinga.
Kappa klar for montering, overflatebehandlet med Jotun Smartpack 1136.
Havblikk hadde i alt 6 tanker, hvorav en var vanntank i aluminium. Her har Kazic laget nytt "tak" til en av tankene, og forbereder påsveising av rørstuss for påfyllingsrør.
Havblikk hadde innlagt ferskvann i lugaren forut. Aluminiumstanken var montert på bb side på baksiden av skottet mellom lasterom og lugar.
Ståltankene er åpnet og kontrollert for korrosjon og andre feil. Innsiden på ståltankene er vasket, slipt og overflatebehandlet med Owatrol penetrerende olje.
Kraner er gjennomgått og alle tankene er trykktestet. I skrivende stund gjenstår fortsatt èn tank. Foreninga har søkt RA om å få lage mannhull i de største tankene som tiltenkes bunker.
Havblikk har hatt relativt stor bunkringskapasitet, - større enn venneforeninga ser for seg at de vil ha behov for. I og med at de har søkt RA om tillatelse til å legge til rette for montering av dusj og toalett, ønsker de også å omdisponere noen av de mindre tankene til vann og septik.
Utvendig er ståltankene pusset ned og overflatebehandlet med Owatrol penetrerende olje, deretter alkydprimer iblandet en tredjedel penetrerende olje, og til slutt malt med Jotun Pilot II.
Endre og Nils Marius diskuterer fellingene mellom klavellen til nedgangskappa og stikkbjelkene. Klavellene er felt ned i helbjelken. På stikkbjelkene er også klavellene felt på halv ved. Fellingene skal hjelpe klavellene å motstå kreftene fra drivinga av det omkringliggende dekket.
Tegningene av det gamle dekket ble gjort utifra fotogrammetrimodeller av dekk og bjelkelag. Her har Endre presise skisser som gjør det enkelt for ham å legge dekket mest mulig likt det gamle. Han kan samtidig vurdere hvilken omskjøting han vil beholde, og hva som er reparasjoner.
Her har vår slovenske båtbygger, Katarina, begynt å legge dekket forut. Dekket her var tidligere lappet i etter fjerning av ankerklyss. Nå legges det med rette hele lengder da klyssene ikke skal tilbake. Hakkene i hakaplanken lages etterhvert som nye dekksplanker kommer til. Løsninga med hakaplank ble brukt for å unngå spisse og veike plankeender. Spisse ender er utsatte under drivinga hvor store krefter virker på disse. Endene på dekksplankene inn mot hakaplanken skal minst være så brede at det er mulig å få et drivjern nedi.
Havblikk hadde ikke ankerklyss i det tidsrommet den skal tilbakeføres til.
Haka- og randplank er lagt på hoveddekket, og Peder er i sving på styrbord side. Dekksplankene her skal ha en svak bue innover slik det opprinnelige dekket hadde, buen ytterst mot skutesidene utgjør ca 8 promille "bjelkebukt" (se forklaring og illustrasjon lengre opp), og blir gradvis mindre inn mot midten. Dette gir etter manges mening et pent dekk, hvor en ikke får det visuelle inntrykket av at plankene peker "ut og over bord".
Vår ungarske tungvektsbokser og altmuligmann, Zoltan, viser seg å ha talenter også for dekkslegging. Han får gode skussmål hos våre mentorer, og jobber raskt og godt.
Jay jobber med tilpasning av randplank på babord side.
Venneforeninga har fått tillatelse av RA å tilbakeføre Havblikk til tidsrom hvor spillet var montert på bb side. Det har senere blitt flyttet til midten. I fotogrammetrimodellene kunne vi måle oss nøyaktig frem til hvor spillet hadde vært montert tidligere utifra pluggede boltehull og dekksreparasjoner. Andre momenter som medfører endringer i forbindelse med tilbakeføringa er som tidligere nevnt; trerekker hele veien rundt, teak-front på styrhuset og stålrigg til tre-rigg. Til høyre for bomnåla ser vi også innfestinga mellom mastefot og rørstuss på masta hvor delene er sveist sammen via en bøyle.
Endre og Jay diskuterer kubbing for spillet på dets nye (gamle) plassering.
Her var fotogrammetrimodellen av dekket importert i tegneprogrammet "Rhino3D". Ved å kopiere boltehullene fra den nye plasseringa var det enkelt å finne gammel plassering. Før spillet ble flyttet litt styrbord for lateralplanet stod det ca 1,23 meter ut mot babord, og ca 1 cm. lengre bak
Peder har begynt å pusle med de elektriske installasjonene. Det er ikke alt som er i like god stand.
Et bilde fra tidsrommet for tilbakeføringa. Her har Havblikk teak-front på styrhuset. På denne var det montert dekkslys med ei litt spesiell utforming. Dekkslysene var forsvunnet, og vi måtte skaffe nye. Vi gikk ut med ei "etterlysning" på sosiale media. Gjennom de kanalene dukket det opp ei lykt som ble donert til prosjektet.
Vi fant også to lignende lykter i vårt eget delelager.
Stevnskoen var svært dårlig. Stein har skjært vekk dårlige partier og satt inn nytt gods, samt rettet av.
Stein punkter fast nye plater på sidene av stevnskoen.