Fotogrammetri. Skrogform og lugar.

Arbeidet med fotogrammetri-modellene er nå ferdig. Havblikk står inne i slipphallen vår, og fotograferinga ble gjort i mørkeste mørketida - noe som gjør forholdene for fotografering vanskelige pga. tilgjengelig lys. Det fordret en god del arbeid å få bildene plassert riktig i forhold til hverandre, men det har vært en lærerik prosess. Lyssettinga er særdeles viktig, og en skal ta seg god tid og sørge for at hvert enkel bilde blir av tilfredsstillende kvalitet. Fotograferinga av Havblikkskroget ble gjort under tidspress, og jeg tok meg ikke tid til å sjekke hvert enkelt bilde. Det straffet seg i etterarbeidet ved at jeg måtte luke ut endel dårlige bilder som laget krøll for prosesseringa.

Havblikkskrog from gunnar on Sketchfab.

Lugaren ble ikke så værst, men det er ei utfordring å få god lyssetting. Her er det flere forhold som må tas i betraktning, og gjør dette til ei utfordring. Fotografen og fotoutsyret bør ikke kaste skygger på motivet. Lyskildene bør være store og kraftige slik at det blir et jevnt lys som fyller rommet mest mulig - det blir vanskelig med tanke på plass. En bør prøve å unngå at lyskildene kommer med i bildematerialet - noe som gir såkalte "flares" i bildene. En må også prøve å unngå å flytte lyskildene ettersom dette endrer motivets utseende. Jeg valgte å la disse stå i ro gjennom hele fotograferinga. Lyskildene var arbeidslamper med lysstoffrør, - to fra oven i bjelkeåpninga, og en under leideren - den siste vises i modellen. For å få tekstur på ensfargede flater har jeg sprøytet på vann iblandet brunt fargestoff. Visninga av modellen kan være noe uvant - jeg har gjort flatenes bakside gjennomsiktige slik at det skal gå an å se motstående side utenfra.

Havblikklugar av gunnar på Sketchfab.

Dette bildet viser punktskyen og fotoposiosjoner som fotogrammetriprogrammet har regnet ut. De orange rette linjene er såkalte "scale bars". Disse er trukket mellom markører som jeg har klistret opp før jeg startet med fotograferinga. Markørene er ulike, og kan skrives ut fra programmet som gjenkjenner disse i bildematerialet og gir dem egne nummer. Jeg har målt avstanden mellom markørene med en "Leica Disto D8" lasermåler, og skalert modellen etter disse målene.

Nytt tømmer begynner å felle på plass

Foreløpig er det dårlige spanter som skiftes. Det ser ut til at vi slipper å skifte tømmer i stevnkonstruksjonen akter, og det var ikke alvorlige skader i kjølen etter pælemakk som man kunne frykte. Men det er likevel ikke fritt for arbeid. Det ryker mye hudplank, forstevn og dekk etterhvert.

Nytt spantetømmer i styrbord side. Fartøyet hadde aluminiumsrekke på styrbord og delvis babord side de senere år. Foreninga har fått aksept for å tilbakeføre til 80-tallet og gjenoppføre den opprinnelige trerekka hele veien rundt. Som man kan se på bildet er de gamle rekkestøttene kappet i nivå med dekket. Det går også med et anselig antall meter hudplank på denne sida.

Babord side var bedre i spantetømmeret.

For å komme til med nagler og bolter må innredningen demonteres i lugaren.

Arbeidet med å spunse i skader etter pælekrepsen er godt igang. Det er skader flere steder både i kjøl, stevn og hudplank.

Fartøyvernkonsulent Holmstad fortsetter arbeidet med å omsette mulighetene med fotogrammetri til praktisk verktøy ved dokumentasjon og utgangspunkt for gjenoppbygging av eksempelvis innredninger. Her er det lugaren på Havblikk som er gjenskapt som 3D-modell og lagt inn i programvaren Rhinoceros. Fotogrammetrien har vist sine nøyaktige egenskaper som grunnlag for å beskrive utvendig skrogform som igjen kan benyttes for å utarbeide linjetegninger og utføre ulike beregninger. Nå er Havblikk første prosjekt der vi får prøve ut mulighetene i praksis ved gjenoppbygging innvendig i skroget.

Her er lugaren delt på langs etter senterlinjen. De blå linjene representerer tverrsnitt på hver 10. cm. Det er mulig å ta mål alle veier i modellen. Fotoutstyret vi har tilgjengelig har noen begrensninger, og lyssetting er en utfordring i trange lugarer. Som vi ser her oppunder dekk i øverkøya.