Bjelkelag og skandekk

Veteranskøyta Havblikk er tildelt friske midler for 2015, så nå fortsetter arbeidene for fullt fram mot sjøsetting. Bjelkelaget er ferdigstilt, og skandekk lagt på hoveddekk. Rekkestøttene er slettet for montering av lenning og skansekledning. De siste hudplankene er under montering ved kjølen, og videre framover skal skroget slettes og klargjøres for driving.

Her er det klart for å ta fatt på bakken. Riving av skandekk og hakaplank er igang.

Samtlige bjelker blir skiftet på bakken. Det ble også klart at begge bjelkevegerene måtte skiftes ut.

Her ser vi de gamle hullene etter ankerklyss gjennom skroget. Disse var allerede fjernet før det aktuelle tilbakeføringstidspunkt for fartøyet. Mange fiskere fjernet disse da det var et svakt punkt for lekkasjer gjennom dekket. I tillegg ville sjøen sprute opp gjennom klyssene når de gikk i tung motsjø. Etterhvert fikk de fleste kaiplass, og det var ikke så stort behov for å ligge for anker eller i fastfortøyning. Vi ser også at bjelkevegeren og den øvre garneringen er helt avkappet og ikke lenger forbundet med stevnet.

Før ny bjelkeveger legges, må huden på bakken monteres. Peder gjør seg klar for spikring. Dimensjonen på huden i hovedskroget er 58 mm. På bakken er den 50 mm.

Den nye bjelkevegeren blir ført helt fram og forbundet med stevnet. Dimensjonen er 2". De øvre garneringsplankene i bakken er 1,5".

Anthony klinker fast bjelkevegeren.

Øvre hudplank (skandekksplanken) på bakken er i ferd med å komme på plass. Her ser vi tydelig formen planken må ha for å følge skrogformen. Enda måtte den jages (tvinges) betraktelig på høykant.

Rekkestøttene klargjøres for reimene i skandekket. Vi ser delvis gamle fellinger i spantetoppene. Baugbandet lengst til venstre består av 5" plank og forbinder stevnet til bjelkevegerene og skutesider med bolter.

Bjelkelaget er ferdig og fyllstykkene tilpasses mellom rekkestøttene.

Endre bestemmer formen på rekkestøttene på bakken. Her hadde vi bare et par gamle bilder og forholde oss til med hensyn til legg og høyder.

På hovedekk er arbeidet i gang med skandekk. Cederic tilpasser fyllstykker.

Maurizio setter av innerkanten på fyllstykkene etter rekkestøttene. Her må det være en jevn kurve som følger skrogsiden.

Deretter finslettes innerkanten i flukt med rekkestøttene.

Reimene består av to doble emner. Dvs, emnene er rette boks som er splittet der skandekket krummer på det meste. De må deretter steames 3 til 4 timer for å klare å bøye dem på plass. Her er reima lagt og drivreima tvinges på plass. Dimensjonene er 4 x 3" for reim og 4 x 3,5" for drivreim. denne felles en 1/2 tomme ned i bjelkene.

Peder slår reima mot stevnet etterhvert som den tvinges på plass. Legg merke til splitten på den ytre reima som stopper ved den første tvinga.

Her kontrollererer Endre og Jay gamle horisontalknær for gjenbruk. Tykkelsen er 4" og de er saget ut av plank.

Lukekarmen av aluminium er malt opp og montert på plass. Rammen, eller klavellen som vi sier her, er også skiftet i likhet med lukeendebjelker og stikkbjelker. Her er stikkbjelkene boltet direkte i klavellen. Denne lukekarmen er ikke den opprinnelige, men ble utskiftet på 90-tallet. Den er dermed ikke helt i henhold til tidspunkt for tilbakeføringen. Luka har nok samme innvendige mål som tidligere, men er trolig forhøyet og har litt annen utforming og innfesting for luketopp/lemmer. Dette kan imidlertid endres på et senere tidspunkt om ønskelig.

Et annet tegn på at det var gjort utskiftning, var sammenføyning av klavellen ved hjørnene. Her lå de butt i hjørnene, men vi har felt endestykkene inn i sidestykkene i henhold til vanlig praksis.

Propellakselen er trukket for kontroll av denne og hylse. Det er også trukket enkelte kjølbolter for kontroll. Disse var helt i orden. Dimensjonen er 25 mm.

De neste arbeidsoperasjonene er ferdigstillelse av skandekk på bakk, rekker og skrog utvendig.

Utskiftninger i bjelkelaget

Etter at foreningens medlemmer gjorde dugnad med å rive all dekksplanken, var det klart for å ta fatt på dårlige dekksbjelker. Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad hadde på forhånd dokumentert dekksarrangementet med hjelp av fotogrammetri. Etter at dekket var demontert gikk bjelkelaget gjennom samme prosess. Deretter kan han bygge opp modeller i tegneprogrammet Rhinoceros som viser konstruksjonene lagvis.

Bildet viser ulike fotogrammetrimodeller fra ulike stadier i rivinga. Disse er stilt sammen og et skråsnitt er tatt gjennom "lagene". Dekket er et, bjelkelaget og garneringa er et annet. Skrogform før riving er et lag, og vi kan også skimte spanter fra et annet lag som ble laget etter at hud var revet.

Samme skråsnitt, men her har vi påbegynt tegning av de ulike bestanddelene. Bjelkelag og bakkplank i brunt, dekksplank i lyseblått. fyllstykker og rekkestøtter i grått, reimer i mørkeblått og haka- og randplank i rosa. Monteringspunkter i dekk og støter er tydeliggjort med røde streker.

Alle bestanddeler er tegnet tredimensjonalt for å kunne synliggjøre fellinger o.l. Her er noen bestanddeler markert for å vise dette. Tegninga forbedres fortløpende etterhvert som vi finner behov for det.

Slik var situasjonen etter at dugnadsgjengen fra Andenes hadde gjort sitt med demontering av dekket. Det var på forhånd bestemt at vi selv skulle ta oss av skandekket med reimer, som vi ser ligger igjen innenfor rekkestøttene.

Her er arbeidet godt igang for å frigjøre bakkbjelken. Bakkplanken er allerede fjernet og skottet må skjæres løs fra bjelken.

Den gamle bakkbjelken og det nye grovskjærte bjelkeemnet.

Den nye bakkbjelken nærmer seg ferdigstillelse. Bredden på denne bjelken er 7 tommer. Dekksplankene på hoveddekket ligger an i falsen på bjelken.

Bakkbjelken tilpasses mot reviseen og de aktre rekkestøttene på bakken.

Her er også bakkplanken kommet på plass. Denne festes i rekkestøttene med spiker, og boltes med 4 stk. 12 mm bolter til bakkbjelken. Bjelkebukten kan ha en tendens til å flate noe ut over tid, og det syntes å være tilfelle på Havblikk. Når man skal skifte bjelkelaget helt eller delvis må man ta hensyn til dette. Den bjelken som med sikkerhet har den opprinnelige fasongen på Havblikk er bakkbjelken. Det er den kraftigste og stiveste bjelken, som i tillegg har vært understøttet av skottet mellom lugar og lasterom. Før bjelken ble løsnet, ble det derfor tatt en bjelkemal av denne til kontroll av øvrige bjelker og produksjon av nye. På dette fartøyet skulle det kun delvis utskiftes dekksbjelker. Kontrollen viste at avviket mellom mal og gamle bjelker ikke var avskrekkende. De nye bjelkene blir derfor laget etter opprinnelig form.

Bjelkebukt i et fartøy kan bla bestemmes med geometrisk konstruksjon. Helt siden undertegnede gikk på båtbyggerlinje har jeg vært usikker på om metoden som er beskrevet ovenfor gir en form som er endel av en perfekt sirkel. Nå tok vi mål av oss til å finne det ut en gang for alle, med utgangspunkt i bjelkebukten til Havblikk. Ved hjelp av Gunnars tegneprogrammer fant vi ut at bukten på Havblikk er 1,6 % av bredden på fartøyet og den er laget med en metode som gjør denne buen til en del av en perfekt sirkel. Muligens med hjelp av eksempelet i oppgaven som er hentet fra det danske heftet; "Fagtegningsoppgaver for træskipsbyggere" af C.J.Holck og Ole Nielsen, Teknisk skoleforenings forlag, Odense 1956. Normal bjelkebukt for norske og danske fiskefartøy er et sted mellom 1,5 til 2 %. Fordelen med en bjelkebugt som er en del av en sirkel er at du kan benytte malen hvor som helst i båten. Det er viktig å merke seg at bjelkene kan ha ulik form på over- og underside. De vil ofte ha større høyde i senter enn ved endene.

Her er en enklere skisse med samme metode som ovenfor(øverst) og en alternativ metode. Prinsippet for den øverste metoden er som følger; man halverer bjelkens lengde, eller fartøyets bredde. Ønsket høyde markeres i senter og halvdelen indeles i 4 like lengder. Deretter slås et sirkelslag fra bjelkehøyden og ned på grunnlinjen. Avstanden fra senter til sirkelen på grunnlinjen deles i 4 like deler. Deretter avsettes 3 punkter langs sirkelen på 22,5- 45- 67,5 grader. Avstanden mellom disse og punktene på grunnlinjen overføres til punktene som skal danne buen på bjelkebugten.

I den alternative metoden. i den nederste skissen, deles en vilkårlig avstand fra senter inn i 16 deler. En rett linje tegnes fra enden og opp til bjelkehøyden. Høydene ved 1-4-9/16 gir punkter til bjelkebukten. Disse høydene settes ut fra grunnlinja og opp. Henholdsvis 3/4, 1/2, og 1/4-del fra midten og ut.

Når avstandene er satt ut på bjelken strekkes ei rei gjennom punktene og buen tegnes av på bjelken, så er det klart for saging.

Her lages en ny lukeendebjelke ved hjelp av bjelkemalen.

Cederic fjerner gamle lukeklaveller. De må vekk for å skifte lukeendebjelken, men er i tillegg i relativt dårlig stand.

De underliggende bjelkebærerne, eller kravellene, er i god forfatning.

Her er fremre lukeendebjelke under styrhuset fjernet, og bjelkebærerene er midlertidig understøttet. Ofte når bjelker eller bjelkebærer skiftes mot eksisterende komponenter, er det nødvendig å omarbeide tapper og fellinger for å få ting på plass igjen. Her var det mulig å løfte bærerene såpass på enden at vi fikk på plass bjelken uten å fjerne svalen på enden av bæreren.

Et stykke på innerkanten av reviseen på styrbord side var dårlig. Her valgte vi å hugge vekk det skadede partiet og felle inn et stykke, framfor å bytte reviseen i full lengde. Det nye stykket blir limt i tillegg til den ordinære bolteinnfestingen.

Peder høvler staff på underkanten av stikkbjelkene.

Rundt romluke blir det helt nytt bjelkelag.

Det er helt enkle rette fellinger i reviseen for bjelkene. Hver bjelke er festet med en 12 mm spissbolt gjennom reviseen og noen cm ned i bjelkevegeren.

Nagling av hudplanken nærmer seg ferdigstillelse.

Her produseres trenagler. Naglene er 8-kantede og naglehullene står 28 mm. Naglene skal være svakt koniske fra ca 25 til 31 mm.

Noen steder var det nødvendig å benytte blindnagler. Dvs. at de ikke er gjennomgående slik at de kan kiles på innsiden av skroget som normalt. Da kan det sages et spor for kilen som settes i naglen før den slås inn. Når naglen butter i hullet sprenger kilen ut nagleenden så den har bedre feste.

Slik blir det seende ut innvendig. Kilen har skråskjærte kanter så ikke kilen skal hekte seg på tur inn.

Mot endene av hudplankene blir det også satt støtbolter.

Boltene klinkes på innsiden og her er Tim motholder.

På innsiden slås klinkeskiva på. En klinkeskive skal være trang på bolten.

Her er det Cederic som er klinker.

Så langt er bjelkene skiftet pr. dato. Det blir videre framover også skiftet noen bjelker bak styrhuset og på bakken.

Årets første dugnad.

Etter et forholdsvis rolig 2014 når det gjelder dugnad begynte 2015 med et smell. Første helga i januar var det klart for årets første dugnad. Denne gangen var det dekket som skulle rives. Vi var fire stykker fra foreninga som dro til Gratangen og Fartøyvernsentret for å gjøre jobben. Vi overnattet som vanlig ved Foldvik Bryggeferie og var klar til innsats tidlig lørdags morgen. dekket ble revet lørdagen, mens vi brukte søndagen til opprydding og rengjøring. Slike dugnader er viktige for foreninga, ikke bare den jobben man får gjort, men også den sosiale biten betyr mye for oss.

Arve i sving.

Her går det for fullt. Godt med noen kilo ekstra på brekkjernet når dekket sitter såpass fast som det gjorde.

Det meste av hud byttet.

Riving på fordekket.

Alle rekkstøtter byttet og vi er godt igang med rivinga av dekk.

Gammel dekket før vi begynte å rydde.

Gresset gror godt.

Preget av tidens tann.

Fordekket ferdig.

Skandekk/hakaplank ville de at vi lot stå igjen.

Råte, spesielt i dekksbjelkene i forkant av kravellene.

Dekket er revet og vi er ferdige for denne gangen. Nå kan guttene på Fartøyvernsentret konsentrere seg om den videre fremdriften. Takker for ei fin helg, sammen med flotte folk.